Bacco, en norsk viltsporchampion

Nybakt viltsporchampion poserer med rosetter
Nybakt viltsporchampion med rosetter

Søndag 26. juni 2015 var Eli Folven og Havika’s Bacco på plass da Norsk Spanielklubb avd. Sogn og Fjordane arrangerte ordinær blodsporprøve i Årdal. Da var det gått fire-fem år side de først begynte å gå blodspor. Dommerne belønnet dem med den tredje 1. premien i karrieren og plasserte dem samtidig som 3. vinner i konkurransen. Dermed ble AD BH Havika’s Bacco den første berneren som kan føye Norsk Viltspor Champion, NVCH, til navnet sitt.

Tekst: Jan Roar Sekkesten, Foto: Eli Folven

Eli og Bacco er en allsidig ekvipasje. De trener lydighet, rally-lydighet, agility, Bacco trekker vogn og går spor, med og uten blod. Bare eksteriørutstilling har Eli sålangt vært tilbakeholden. I den manesjen er det samboer Nellie, en Shih Tzuh, som briljerer. Eli forteller at de startet med blodspor rundt 2010-2011 da Bacco var to-tre år. Bacco er en hund med mye energi og temperament, noe som gjør at han trenger å få utløp for på kontruktive måter. Lydighetstrening, sykkeltrening og altså spor har vært nyttig. Eli gikk treningsspor sammen med andre og ble med som sporlegger ved prøver i den lokale hundeklubben. – Det er veldig lærerikt å se hvordan andre ekvipasjer jobber på prøver og hva slags bedømmelse de får. Inspirert av dette trente de litt i rykk og napp alene på hjemmebane.

Den første bevegelige sporprøven gjennomførte de i mai 2011 og de gikk da til en 1. premie. Siden ble det flere prøver med vekslende resultat, samtidig som Bacco også fikk prøve flere andre grener innen brukshundarbeid. Bl.a har han bestått både utholdenhetsprøve og ferdselsprøve, og fått fine titler på stamtavla.

Kritikkskjema fra bevegelig sporprøve
Kritikkskjema fra bevegelig sporprøve

I april to år seinere klaffet det igjen, og en ny 1. premie ble hanket inn på en bevegelig prøve. Ved denne prøven skrev dommeren følgende på kritikkskjemaet: «Meget ivrig hund. Startar utmerket, sporer med fint tempo. Tar første vinkel sikkert, likeledes vinkel nr 2 samt blodopphold på rettstrekke. Ringer fint rundt vinkel med blodopphald og tar att sporet på ein god måte. Bruker 17.30 min, ein rolig og god ekvipasje som utfører sitt atbeid på ein meget god måte.»

Deretter skulle det gå to nye år. I mai 2015 gjorde Eli og jeg en avtale. Bacco var påmeldt klubbmesterskapet i lydighet på Torpomoen, og da kunne det passe å pusse litt støv av sporhunden igjen. Derfor hadde jeg med meg blod og likdeler til pinsetreffet, og etter grillfesten tok jeg en tur i skogen med ketchupflaske og hjorteskank. Utpå søndagen viste jeg Eli hvor sporet startet, og Bacco satte snuta i bakken. Det skal sies at dette ikke bar preg av å være noen vellykket generalprøve. Det ble vel så mye bærtur som sportrening, men Bacco fant etterhvert fram til sporslutten og bar belønningen stolt tilbake.

Dette er viltspor

Da gikk det altså mye bedre på den ordinære blodsporprøven i Årdal en måned seinere. En 1. premie henger alltid høyt, men å bli nr. 3 i spanielklubbens eget arrangement er veldig sterkt. Det er mange dyktige spaniels i Sogn og Fjordane, og en god del av dem er godkjente ettersøkshunder som får mye trening i hjortefylket. Det er meget godt gjort for en berner sennenhund å hevde seg i og med at nøyaktighet og nesearbeid ikke alltid er det som rangeres høyest blant rasens historiske egenskaper.

Championatdiplom fra NKK i glass og ramme
Det endelige beviset fra NKK

Så 3. juli signerte NKKs Tom Øystein Martinsen diplomet som offisielt bekrefter at det heretter skal stå NVCH AD BH Havika’s Bacco på stamtavle og i kataloger. På forespørsel bekrefter også NKKs championatavdeling at så langt dataregisteret deres strekker seg er det ingen bernere som har fått denne tittelen tidligere. Vi har gjort en del forespørsler til brukshundveteraner i vår egen klubb, og heller ikke der kan manns minne gjøre Bacco rangen stridig.

Derfor kan vi gratulere Eli Folven og Bacco med bragden, og med at de har brutt enda en barriere for hva som er mulig å oppnå med en berner. Det blir spennende hva de nå skal ta seg til.

Om Still Going Strong-lista

NBSK har i noen år nå fått mange gode tilbakemeldinger for Still Going Strong-lista, som er en oversikt over berner sennenhunder i Norge som har fylt åtte år og fremdeles er i live. Lista ble opprettet som et tiltak for å synliggjøre de eldre hundene vi har, både for å kartlegge langtlevende linjer i avlsarbeidet og for å møte folks fordom om at «alle» bernere dør unge. Medlemskap er ingen forutsetning for å få hunden på lista, kun alder.

Lista blir oppdatert av redaksjonskomiteen, men er kun basert på tilbakemelding fra eier og/eller oppdretter. Det kan ikke forventes av RK eller andre tillitsvalgte at de har fullstendig oversikt over hva som skjer i bernerstammen, eller får med seg oppdateringer på Facebook, hjemmesider og andre www-kanaler. Det er derfor viktig at endringer som ønskes gjort på lista, rapporteres direkte til RK.

Når din hund – eller ditt oppdrett – har fylt åtte år, send da en epost til [email protected], med opplysning om hundens fødselsdato, registreringsnummer, stamtavlenavn, samt navn på mor og far. Slik kommer hunden med på lista på nett, og i neste nummer av Berner’n. Send gjerne også noen ord og bilder, så vi kan presentere de gode, gamle i vårt medlemsblad.

Vi vet så altfor godt hvor tung sorgen kan være, men når hunden dessverre ikke lenger er blant oss, må også dette rapporteres inn til redaksjonskomiteen. Vi ønsker en liste som er mest mulig korrekt og oppdatert, og er derfor avhengig av tilbakemelding om bortfall.

Husk også å informere avlsrådet når din hund dør, så de kan oppdatere sine registre over helse og levealder i rasen.

Allsidighetsprisen 2014

Mari-Ann Amundsen og Cafridas Rhythmic Ragtime Reggae vant Allsidighetsprisen 2014.
Mari-Ann Amundsen og Cafridas Rhythmic Ragtime Reggae vant Allsidighetsprisen 2014.

Allsidighetsprisen 2014 tildeles ekvipasjen Mari-Ann Amundsen og Cafridas Rhythmic Ragtime Reggae. Dette er en ekvipasje som til det fulle har fulgt Allsidighetsprisens essens om å synliggjøre berner sennenhundens anvendelighet og bruksegenskaper i det offentlige rom.

For perioden prisen gjelder for, har Mari-Ann og Reggae oppnådd gode resultat i fire ulike grener, og gjennom deltagelse på kurs, treninger, samlinger og offisielle konkurranser har de fått flere til å se vår kjære rase i et nytt lys.

I utstillingsringen har de i perioden vunnet cert.

I lydighetsringen har de startet i klasse 1, fått opprykk til klasse 2, startet i klasse 2, fått opprykk til klasse 3, og startet i klasse 3. De har i tillegg blitt klubbmestere i klasse 2 i både 2013 og 2014.

Ekvipasjen har også konkurrert i rallylydighet, hvor de i perioden har startet i klasse 1, fått direkte opprykk til klasse 2, startet i klasse 2, og fått opprykk til klasse 3.

De har også debutert i NBFs brukshundprogram, med spor og lydighet, hvor de har fått opprykk fra klasse D til C.

Særlig har resultatene som ekvipasjen har oppnådd i lydighetsringen blitt lagt merke til utenfor rasemiljøet. De ligger ofte på høye poengsummer, hamler opp med mer tradisjonelle lydighetsraser, og har gjort seg bemerket i LP-miljøet. Det er gøy å se denne ekvipasjen i aksjo

Reggae er enda ung, med sine fire år, men har virkelig vist hva en berner kan få til, med en motivert eier som satser. Vi ønsker Reggae og Mari-Ann lykke til videre, og håper Allsidighetsprisen vil motivere til å satse videre til nye høyder!

 

Om Allsidighetsprisen

Allsidighetsprisen ble for første gang delt ut i fjor, og vi håper dette kan bli en tradisjonsrik pris. Bakgrunnen for opprettelsen, er for å belønne de som promoterer rasens anvendelighet og bidrar til positiv synlighet i det offentlige rom.

Allsidighetsprisen skal ikke nødvendigvis gå til den ekvipasjen som konkurrerer mest og oppnår høyest poengsummer – til det har vi allerede kåring av mestvinnende i lydighet og agility. Det er mye en kan gjøre med sin berner sennenhund, og denne prisen skal berømme og takke noen av de som benytter seg av rasens allsidighet som potet. Et viktig kriterium for tildeling av prisen er også synliggjøring av rasens allsidighet. Det er derfor krav til at prisvinneren har vært aktiv i det offentlige rom, på et eller annet vis. Vi vet det er mange som er flinke til å bruke sine bernere både til kløv og trekk, men prisen skal gå til en ekvipasje som promoterer rasen utover mosjonering til fjells og til vanns.

 

Kriterier for Allsidighetsprisen:
  1. Allsidighetsprisen tilfaller en berner sennenhund som er aktiv innenfor minst tre ulike sjangre, det være seg konkurranseaktivitet, formalisert tjenestegjøring, eller jevnlige treningssituasjoner.
  2. Allsidighetsprisen kan kun vinnes én gang av en og samme berner sennenhund, men en person kan vinne prisen med flere forskjellige hunder.
  3. Aktivitetsperioden er fra 1. januar foregående år fram til 31. oktober inneværende år.
  4. Forslagsfrist er 1. november.
  5. Komiteen kan selv oppnevne kandidater til Allsidighetsprisen.

Kandidater for Allsidighetsprisen 2015, hvor resultat og aktiviteter fra perioden 01.01.2014 til 31.10.2015 vil være gjeldende, kan nomineres allerede nå.

Test for histiocytært sarkom / SH-test

 

 

Det vil i perioden 01.05.2022 til 01.05.2023 være en prøveordning der støtte fra Sunnhetsfondet til SH-test vil økes fra 500,-  til 700,- for avlsdyr.  

 

 

Hva er SH -test?

Diagnostikk-selskapet Antagene i Frankrike tilbyr en DNA-test som viser risikoen for en hund å utvikle sykdommen histiocytært sarkom.

Kreft i ulike former er den desidert største årsaken til at våre hunder blir syke og dør. En bestemt kreftform; histiocytært sarkom (også kalt malign histiocytose), er en type kreft der berner sennenhund er spesielt overrepresentert. Denne kreftformen angriper celler i immunsystemet, og kan derfor sees i lymfeknuter og en rekke ulike organer. Det er ingen behandling for denne kreftformen, den utvikler seg ofte svært raskt og er dødelig. Forskningen har gitt indikasjoner på at hunder med økt risiko for å få histiocytært sarkom også har en forøket sjanse for å rammes av andre kreftformer i tillegg.

I over 15 år nå har franske genetikere forsket på histiocytært sarkom hos berner sennenhund. De har samlet inn blodprøver på mer enn 2000 bernere, både affekterte og gamle friske hunder. Dette har gjort det mulig for dem å finne genetiske markører som kan knyttes til risikoen for å utvikle histiocytært sarkom. Den genetiske indexen er basert på 9 genetiske markører. DNA-testen som er utviklet som en følge av dette er derfor indexbasert, og sier ikke noe konkret om en hund vil utvikle histiosytært sarkom eller ikke. Den gir derimot en indikasjon om hvor stor risikoen er.

Testen kan gi følgende index-baserte resultat :

A = Det testede individet har 4 ganger lavere risiko for å utvikle histiosytært sarkom

B = Nøytral index

C = Det testede individet har 4 ganger høyere risiko for å utvikle histiocytært sarkom

 

En hund med test-resultat A kan utvikle histiocytært sarkom, og en hund med test-resultat C behøver aldri å bli syk. Test-resultatet sier heller ingen ting om ved hvilken alder dyret eventuelt vil bli sykt.

Testen skal brukes som et genetisk verktøy, ikke som en test for det enkelte individet.

Bruk av DNA-tester i avlen medfører både fordeler og ulemper. Fordelen er selvsagt at testen kan være et godt hjelpemiddel i bekjempelsen av en bestemt sykdom om den blir brukt på rett sett. Ulempen er at DNA-resultatet fort kan medfører en for kraftig seleksjon. I stedet for å bruke resultatene med fornuft, er det ikke uvanlig at hunder som kommer ut med det man anser som et dårlig resultat utelukkes helt fra avl. Når det gjelder SH-test på berner ville et slikt scenario få katastrofale følger. Av de som allerede er testet er det en høy andel med testresultat C. Utelukkes de fleste av disse vil vi få en svært redusert avlsbase, og dermed økt risiko for en rekke andre sykdommer.

Forhåpningen er at testen skal være et godt hjelpemiddel i vårt arbeid med å forbedre helsen og levealderen på rasen. Bruk av SH-test vil kunne være avgjørende i vårt arbeid med å bekjempe histiocytært sarkom, og muligens også være med på å redusere andre kreft-typer i tillegg. I følge NVHs helse- og adferdsundersøkelse på berner sennenhund utført i 2014, dør 46% av de norske bernerne pga kreft. Dette er den desidert største dødsårsaken, og en reduksjon i forekomsten av en eller flere kreftdiagnoser, vil kunne få stor innvirkning på våre hunders helse og levealder. I NVHs helse- og adferdsundersøklese fra 2014, var gjennomsnittsalderen 6,9 år på de hundene som var oppgitt som døde. Dette ønsker vi å forbedre.

 

HAKs innstilling til Antagenes SH-test :

  • Vi anbefaler at tisper og hanner som skal benyttes i avl testes.

 

  • Testresultatet skal ikke utelukke noen fra avl. Vi ønsker ikke å redusere den genetiske variasjonen ved å selektere bort hunder.

 

  • Vi anbefaler at hunder med testresultat C, ikke bør pares med annen hund med testresultat C. Vi ønsker ingen andre begrensninger i forbindelse med denne testen. Dette er også anbefalingen fra de franske forskerne som har utviklet testen og Frode Lingaas ved NVH/NMBU.

 

  • Testresultatet sendes HAK. Det finnes ikke noe offisielt register der resultatet på testede hunder registreres. HAK ønsker derfor at de som tester sine hunder, sender resultatet til oss og aksepterer at vi offentliggjør det.

 

Hvordan tester du din hund ?

For å få testet din hund må det tas en blodprøve hos veterinær. Denne blodprøven sammen med fire dokument sendes til Antagene i Frankrike.

Slik går du frem:

  1. Logg deg inn på https://www.antagene.com/en
  2. Klikk på ”order” og klikk så på ”Histiocytic Sarcoma Test».
  3. Nederst på siden finner du dokumentene du skal ha. Disse dokumentene må du skrive ut og så fylle inn den informasjonen som etterspørres.

 

Dokumentene er:

  • ”Sampling certificate” – dette må fylles ut av veterinær og eier. Skal sendes med blodprøven.
  • ”Memorandum agreement” – fylles ut av eier. Husk to kopier, en til deg selv og en som skal sendes med blodprøven.
  • ”Payment form” – om du betaler med bank eller visa/mastercard. Betaler du over bank, må det legges ved kvittering. Dette sendes også med blodprøven.
  • Kopi av stamtavle.

Prisen for selve testen er 115 Euro. Utgifter til uttak av blodprøve hos veterinær kommer i tillegg.

 

SH-testen for histiocytært sarkom er ikke sluttresultatet av denne forskningen. Man kan bidra til den videre forskningen rundt histiocytært sarkom. Det er gratis å delta.

For mer informasjon om deltakelse i undersøkelsen/forskningen :

CNRS Canine Genetic Team, Rennes (France)

Email : [email protected]
Website : http://dog-genetics.genouest.org

 

 

Kilder :

http://dog-genetics.genouest.org/index.php?option=com_content&view=article&id=9&Itemid=17&lang=en

http://www.antagene.com/en/commander/histiocytic-sarcoma-pre-test

Nyttige dokumenter

På denne siden finner du en link til noen av de mest sentrale og antatt nyttige dokumentene i NBSK. Alle dokumenter skal i utgangspunktet finnes på den enkelte komites, avdelings eller styreside. Er det flere dokumenter du mener bør være med her, gi beskjed til styret på [email protected].

Organisasjonen:

Dommer og rase:

  • RAS (Rasespesifikk avlsstrategi); godkjent av NKK august 2018, klikk her RAS.
  • Dommerkompendium (2012) – Rasekompendium for dommere (Commentary of the breed standard, English Version) finnes på Norsk og English
  • FCI standard no 45 – Illustrated: Illustrert beskrivelse av berner sennenhundrasen, utgitt av FCI

Annet:

  • Brukerveiledning for bruk av de viktigste funksjonene på NBSKs nettsted: Manual bruk av NBSKs Nettsted (ny 4.11.2021) og Instruksjonsvideoer
  • Brukerveiledning avdelingenes avdelingenes/komiteenes e-post.
  • Nettsted og bruk, Strategidokument for bruk av nettstedet
  • Maler: Her finner du nyttige maler med NBSK logo, som f.eks. saksliste, referat, blankt dokument med logo, presentasjonsmal (PowerPoint), klikk her

 

 

Retningslinjer for avl til revidering

NBSKs retningslinjer for avl skal i løpet av 2015 revideres, etter at det det siste halvannet året er jobbet med RAS (rasespesifikk avls-strategi) og helseundersøkelse for å få en oppdatert situasjonsrapport for rasens helse og levealder.

Saksgangen er planlagt slik:

Et utkast til nye retningslinjer for avl utarbeidet av avlsrådet og styret vil bli behandlet på vinterens samarbeidsutvalgsmøte. Utkastet finner du her.

Med utgangspunkt i innspill og tilbakemeldinger derfra, vil avlsrådet og styret utarbeide oppdatert utkast, som sendes direkte til klubbens oppdrettere og hannhundeiere vi har epostadressen til, samt at det gjøres tilgjengelig på klubbens hjemmeside for våre medlemmer. Innspill adresseres skriftlig til styret ved sekretær innen 15. april.

Etter en siste gjennomarbeiding av retningslinjene for avl, presenteres et siste utkast under medlemsmøte på pinsetreffet på Torpomoen, som en siste sjanse for innspill før styret vedtar nye retningslinjer for avl.

Agders historie…

NBSK AVD. AGDERS HISTORIE…

Norsk Berner Sennenhundklubb ble offisielt stiftet 01.01.1988, og i april samme år var NBSK avd. Agder et faktum.

Den spede begynnelse…

Men, historien vår startet allerede noen år tidligere. Allerede i 1985 tok Frik Hougen initiativ til å samle bernerfolk i Agder, og vi hadde første møtet på Vågsbygd skole. Frik hadde kontakter i kommunene og sørget for at vi fikk låne det som da var et kommunalt klubbhus på Hamresanden (det som nå er barnehagen hvor vi har hatt en del treff), og første bernertreff i Agder hadde vi tidlig i 1986 og møttes så videre siste søndagen hver måned på Hamresanden.

Før NBSKs tid hørte berner sennenhund KSS – klubben for større selskapshundraser, og på vårparten i 1986 ble KSS-Sør stiftet. Vi fortsatte som før med treffene våre, men nå hadde vi også St. Bernhard og Leonberger med oss, kan ikke huske at det var noen nuffer med, men de gikk ganske tidlig ut av KSS og dannet sin egen klubb, slik bernerfolket også etter hvert gjorde. I tiden til KSS-Sør ble det arrangert to offisielle utstillinger, i 1987 og i januar 1988 med Helger Werner Hagen som entusiastisk pådriver! Den siste var en dobbeltutstilling i samarbeid med Norsk Newfoundlandshundklubb, det var 30. og 31. januar i Vigørhallen i Kristiansand, og det var en skikkelig snøstorm den helgen…

nbsk-avd-agder-historie-1988

Fra et av de første treffene på Hove som egen avdeling i 1988…

NBSK avd. Agder…

Siden vi ble en offisiell avdeling i 1988 har følgende personer sittet som leder av avdelingen:

Ole Walter Berberg

Hilde Berntsen

Berit Lindvik

John Husebø

Anita Strømme Solvang – som sitter som leder i dag.

Faktisk – når jeg tenker etter – så hadde vi jo 25 års jubileum som egen avdeling i 2013 – uten at vi fikk feira dette på noen spesiell måte…

Årene har gått og folk og bernere har også kommet og gått. Det er ikke så veldig mange av de «gamle entusiastene» med enda, selv om noen har vært med i alle år og noen i nesten alle år!

Vi startet med treffene våre på Hamresanden, men etter hvert flyttet vi mer og mer over til Hoveleiren, hvor det var fint å være og vi fikk leie lokale veldig rimelig. Det var også flest aktive i Aust-Agder på den tiden, så det falt ganske naturlig å vende snutene denne veien.

I 1989 fant vi ut at vi ville prøve å få til et helgetreff, og inviterte NBSK avd. Rogaland til Eiken hvor vi leide hytter og forsamlingslokale, hadde natursti og hundeløp og hadde ei riktig så trivelig helg, ca. 40 påmeldte, og ganske mange av disse var fra Rogaland.

nbsk-avd-agder-historie-1990-bernerens-dag-2
Første Bernerens Dag i 1990, med Bonita, Boris og Hero som nr. 1, 2 og 3 i matchshowet… Bonita i midten, Boris til venstre og Hero til høyre…

Bernerens Dag…

I 1990 fant vi ut at vil ville ha en aktivitetsdag for bernere og eiere. Bernerens Dag syntes vi var et flott navn, og 12. mai var vi klare for historiens første Bernerens Dag i Agder! «Dagen» gikk av stabelen i Hoveleiren – et flott sted for et slikt arrangement. Vi hadde noe vi kalte «Ferdighetstest» som var ei løype med noen spørsmål og noen praktiske øvelser, vi hadde hundeløp og som avslutning Matchshow med Helge Werner Hagen som dommer. Alt i alt fant vi ut at det var så vellykket at vi fortsatte med dette år etter år.

Noen år hadde vi også Bernerens Dag som helgetreff, også i Hoveleiren, da det på den tiden enda var overkommelig for en liten fattig hundeklubb å leie områder og brakker der ute.

I 18 år holdt vi på med dette, og programmet var stort sett det samme, vi bytta ut ferdighetstest med natursti, og vi fikk inn Barn og Hund i programmet, og Matchshowet var fast hvert år. Ja, og så hadde vi lotteri – alltid lotteri – og kiosksalg! I løpet av disse årene har vi hatt mange forskjellige dommere, kan nevne Liv Flathus, Bjørn og Grethe Skaug, Eivor Hofmandselv, Maija Heinilä, Anne Iris Jensveen, Sven Slettedal, Bjørg Andreassen og Margunn Berge… Kanskje flere også, men dette er de jeg kommer på her og nå!

I mange år, mens det enda var et aktivt miljø i Telemark, hadde vi gleden av mange deltakere derfra, og det er ikke til å komme fordi at de tok med seg mange troféer hjem til sitt fylke. Det var alltid hyggelig å ha Telemarkingene på besøk!

nbsk-avd-agder-historie-1990-bernerens-dag
Premier og lotterigevinster til vår aller første Bernerens Dag…
nbsk-avd-agder-historie-1992-bernerens-dag
Premie- og gevinstbordet fra Bernerens Dag 1992…
 nbsk-avd-agder-historie-1996-bernerens-dag
I 1996 hadde vi Bernerens Dag på Hamresanden, nok en gang med Helge Werner Hagen som dommer…

Lokalbladet NBSK avd. Agder-Nytt…

I ganske mange år utga vi NBSK avd. Agder-Nytt, et lite medlemsblad som vi forsøkte å utgi ca. 4 ganger i året. Da hadde vi også noe vi kalte lokal støtteavgift, hvor folk som var interessert kunne betale inn en liten sum for å få tilsendt dette. I tidligere tider hadde vi jo ikke samme anledning til rask kommunikasjon som vi har i dag, med epost, hjemmesider og facebook, så da gikk ting på gamlemåten via postverket.

Det var ganske mange gjennom årene som betalte inn til avdelingen og fikk bladet, men mot slutten ble det vanskelig å få tak i stoff, det var sjelden at man fikk tilsendt noe, og vi bestemte oss for å legge ned denne biten. Da sluttet vi også med støtteavgiften.

agderutstillingen-vaeret
Et lite glimt av vannstanden vises jo tydelig i bakgrunnen…

Offisiell utstilling…

Så begynte vi å tenke på om ikke det var på tide med en offisiell utstilling – en rasespesial – på Sørlandet. Etter noe diskusjon frem og tilbake ble det til at vi søkte om – og fikk lov til – å avholde en slik utstilling.

2008…

En slik offisiell utstilling er ganske mye mer arbeidskrevende enn et arrangement som Bernerens Dag, men vi gjøv løs med krum hals og 6. september 2008 var det klart for NBSK avd. Agders første offisielle utstilling, stedet var Hoveleiren og været var ubeskrivelig – nesten… Alle himmelens sluser var åpne, det regnet så det var nesten komisk, men alle tok været med godt humør. Vi hadde 41 påmeldte bernere + valper, og dommer for dagen var Torbjørn Granheim mens Gordon Partrigde holdt styr på alt og alle som ringsekretær og Elin Johansen skrev leselige kritikker.

 bernern-4-08-agderutstillingen-bir-og-bim-valp
BIR og BIM valp fra vår aller første offisielle utstilling i 2008…
 agderutstillingen-2009-deltakergaver
Deltagergaven i 2009 – alle som var påmeldt fikk kubbelys med egen logo…

2009…

Selv om vi ikke hadde værgudene på vår siden, kiosksalget gikk ganske dårlig og et solid underskudd var et faktum – ikke minst på grunn av «ågerprisene» de hadde begynt å ta for leie i Hoveleiren da – så var det 5. september 2009 klart for ny utstilling. Denne gangen hadde vi flyttet til Hamresanden hvor leie av lokale og område var en brøkdel av hva vi betalte året før.

Det regnet også dette året, men ikke veldig mye, og dommer Arne Foss kunne ta for seg 39 bernere + valper til bedømming, også denne gang var det Gordon og Elin som sørget for ringsekretærjobb og kritikkskriving. Dette året strevde vi for å få hunder til utstillingen vår, og da påmeldingsfristen gikk ut hadde vi bare 30 påmeldte… En iherdig og flott innsats av Anne Gunn Hundhammer gjorde at vi fikk hanket inn noen flere, men det at det var såpass liten interesse for vår spesialutstilling på Sørlandet gjorde at vi bestemte oss for at utstillingen året etter – i 2010 – skulle bli den siste.

 agderutstillingen-2009-valp-bir-arax-og-bim-dela
BIR og BIM valp i 2009, Arax og Dela…
 agderutstilingen-premier
Noen av premiene til 2010-utstillingen…

2010…

Så kom dagen for utstillingen i 2010, 4. september på Hamresanden. Vi hadde denne gangen invitert nuffene til å delta, men det var ikke overstrømmende mange av disse med. Maija Heinilä fikk æren av å dømme vår siste utstilling og hadde 44 bernere+ valper samt 7 nuffer + valper å bruke dagen sin på. Gordon og Elin var på plass som ringsekretær og kritikkskriver.

Denne dagen hadde vi faktisk sol og flott vær, og det var en tvers igjennom vellykket dag – man kan si at vi ga oss mens vi var på topp!

Tre interessante år med utstilling, enormt mye arbeid men også enormt mye gøy!

 arax-certvinner
Arax – certvinner i 2010…
 bir-og-bim-veteran-2
BIR og BIM veteran i 2010…
img_2640
Fra en av nuffeklubbens utstillinger, her er det BIS og BIS2 veteran…

Samarbeid med Nuffeklubben…

I mange år har vi hatt et meget godt samarbeid med nuffeklubben. De har deltatt på våre treff og vi har vært med på deres. De arrangerer jo også årlig offisiell utstilling, og denne har vært åpen for bernere siden 2001.

Det er nuffeklubben som har tilgangen til lokalene på Hamresanden, som vi også har vært så heldige å få låne.

img_0866
Utstillingstrening med nuffeklubben i april 2010. Her er det Frøya til Eva som blir sjekket av «dommer» Knut Olav…
jumper-jumper
Jumper jumper på agilitykurs…

Nyere tider…

De siste årene har vi faktisk hatt en god del med spennende aktiviteter og forskjellige kurs – veldig mye takket være vår engasjerte leder Anita.

Det har vært Sporkurs, Hundemassasje, Rally-lydighet, Agility og utstillingtrening…

Noe har vært i regi av oss selv og noe via boxerklubben.

 handlerkurs-bernerdeltakere
April 2011 og Steinar Østensen holder handlerkurs for oss, gikk over to dager på Hamresanden!
 img_4566
April 2012, og vi har besøk av en entusiastisk og engasjert Maija Heinilä som presenterer NBSKs rasekompendium for eksteriørdommere. En lydhør forsamling satt og lyttet så stille som mus…
 img_5700
Heidi gjennom hjulet i fin stil…

«Klubbhuset» i Søgne…

Sånn omtrent i starten av 2012 overtok vi råderett over brakker og utstyr som Søgne og Songdalen Hundeklubb tidligere hadde disponert i Solta ved Høllen. Ei ganske så nedslitt oppholdsbrakke og ei lagerbrakke vegg i vegg. Det fulgte med komplett agilitybane og masse annet utstyr – ikke det nyeste nye, men i alle fall flott for en liten, fattig avdeling.

Oppholdsbrakka trenger nok en del mer arbeid enn vi i første omgang trodde, men vi har etter søknad fått økonomisk støtte i to omganger fra NBSK sentralt.

Terje Tronstad har vært pådriver her, og lagt ned en del dugnadstimer. Dette er et prosjekt i stadig fremgang – dog med stillstand i den mørke årstiden. Til våren tar vi fatt igjen med godt humør og godt mot! Vi satser på at vi etter hvert kan arrangere flere aktiviteter her ute – foreløpig har vi hatt litt rally-lydighetstrening noen ettermiddager/kvelder.

bernertreff-15-4-07-pa-ytre-lauvrak-005
Tur til Ytre Lauvrak i 2007- en deilig dag…

I Aust…

I Aust-Agder er det Sissel Byberg som har vært engasjert pådriver for treninger. Det får låne gratis område i Arendal som er opplyst, og her har de hatt jevnlige rally-lydighetstreninger med god oppslutning.

Turer og treff…

Vi har hele tiden hatt turer og sosialt samvær for hele familien som vårt hovedformål, og det føler vi er en oppgave vi har klart. Strukturen har endret seg en del fra ferdig oppsatt program for et halvår av gangen, til at vi i tillegg til enkelte oppsatte datoer også har det vi kaller for «spontantreff» hvor vi seran værmeldinga sånn ca. midt i uka – og hvis ikke det ser så aller verst ut, sender ut beskjed om tid og sted for tur på epost, via hjemmesiden og  på Facebook.

 nbsk-avd-agder-historie-1990-klovtur-til-mykland
1990, kløvturtil Mykland – en av disse herlige dagene man ikke glemmer…
nbsk-avd-agder-historie-brygga-til-berit-og-age
På bryggekanten hos Berit og Åge, usikker på årstallet, men tror det kan være mot slutten av 90-tallet. Hvis dere legger merke til det, så hadde vi fjonge fine «bernerbunader» også – med egen logo… Da NBSK etter noen år fant ut at avdelingene ikke fikk ha sine egne logoer, så var det ikke like stas lenger…
nbsk-avd-agder-historie-2001-tur-til-lindesnes-fyr
2001, tur til Lindesnes fyr, forblåst og tåke, men litt lenger inne fant vi både sol og varme…
 25-5-samlet-rundt-bordet
Ny tur til Lauvrak i 2008, det vrimler av bernere rundt og under bordet…
img_2346
Tur til «Pustetoppen» i mars 2011…
img_3810
Tur til Krogvann i oktober 2011 – pølsebålidyll…
 img_4426
Nydelig tur til Longumneset ved Arendal i april 2012…

WWW.agderberner.info … Denne er nå lagt ned etter at vi «flytta inn» på hovedklubbens sider…

Facebook…

NBSK avd. Agder har også sin egen facebook-side, her har vi faktisk 89 medlemmer pr. i dag, flest lokale, men også en del fra resten av berner-Norge og litt ute i verden! Har annonserer vi turer og aktiviteter, folk legger inn bilder av egne hunder eller bilder tatt på treffene våre. Rett og slett en trivelig møteplass i «Cyber-space».

Fremtiden…

Vi håper at miljøet i avdelingen vår fortsatt vil holde seg godt, aktivt og trivelig! Siden starten på 80-tallet har aktivtetene gått i bølgedaler, vi har vært både langt nede og høyt oppe, mange år ivrigst i Aust, nå for tiden er det nok størst aktivitet i Vest.

Vi ønsker å være en avdeling for alle, enten man har berner som kompis, turkamerat, om man er aktiv i utstillingsringen eller driver med andre former for konkurranse eller trening – det er jo det som er så fantastisk med denne rasen vil har valgt oss!

Berner sennenhunder er vakker og allsidig – det er en fantastisk hund i en ufattelig vakker innpakning rett og slett.

Dette er altså litt av NBSK avd. Agders historie i korte trekk…

Jeg har sikkert glemt masse som kunne vært med – og som kanskje burde vært med – om du har noe å tilføye er det bare å ta kontakt!

Hilde Berntsen

NBSK avd. Agder

Om NBSK

Norsk Berner Sennenhundklubb (NBSK) ble stiftet 1. januar 1988, og har cirka 1.000 medlemmer.

NBSK ledes av et styre valgt på årsmøte. Ulike komiteer og råd har sine ansvarsområder, som også bidrar til klubbens virksomhet – for eksempel utgivelse av medlemsblad fire ganger i året, salg av bernereffekter, organisere bruksarrangement, arrangere pinsetreffet, og forvalte retningslinjer for avl. Minst en gang i året samles en representant fra hver komité, råd og lokalavdeling til samarbeidsutvalgsmøte, som er et rådgivende organ for styret.

NBSK er en samarbeidende klubb med Norsk Kennel Klub, og deltar i de fora hvor vår stemme kan bli hørt. Tilsvarende kan NBSKs lokalavdelinger delta aktivt i NKKs regioner, og slik påvirke hundearbeidet utover vår egen rase og raseklubb.

Mye av det viktige arbeidet i NBSK foregår på lokalt plan, i avdelingene og via regionskontaktene. Det er 13 avdelinger, som arrangerer for eksempel sosiale treff, treninger, turer, kurs, temamøter, rasespesialer, og andre tradisjonsrike arrangement som Luciatog eller sommerfester.

NBSK arrangerer hver vår en nasjonal dobbeltutstilling med vår samarbeidspartner, de siste årene avholdt i Letohallen. Dette er en viktig utstilling for klubbens økonomi, men krever også god dugnadsinnsats fra både utstillingskomiteen og avdelinger i nærområdet. NBSK har opparbeidet seg et godt renommé for denne utstillingen, og verdsetter den innsatsen avdelinger og enkeltmedlemmer legger ned for å få gjennomført denne utstillingen.

Flere av avdelingene arrangerer sine egne rasespesialer, spredt utover året og landet. I tillegg arrangerer NBSK sentralt det tradisjonsrike pinsetreffet, som er hvor vårt storcert deles ut.

Brukshundkomiteen står også for ulike arrangement, disse varierer noe etter etterspørsel og ønsker i medlemsmassen.

NBSK er representert i International Working Group BMD, som samarbeider for å forbedre rasens helse og levealder.

Oversikt over søsterklubber i andre land finner du her.

Bruksegenskaper

Historisk og tradisjonelt, så var berner sennenhunden en gårdshund som voktet gården, men tok imot familie og venner med en logrende hale. Den var til stor hjelp i gårdsdriften, ved å drive kveget på markene, og deretter trekke melka til meieriet. Rasen skal derfor ha den substansen og kraften som trengs for å trekke tunge lass, men også bevegelighet til å jobbe over tid og områder. Berneren var bondens potet, altså noe som kan brukes til enhver anledning og på ulike måter. Den dag i dag er rasen fremdeles å anse som en potet, som kan gi sin eier en allsidig hverdag.

En berner er en god familiehund; flokkorientert og vennlig. Den elsker også å få jobbe, å få bruke både kropp og hode. De aller fleste hundesporter er derfor noe en kan forsøke med sin berner på et aktiviseringsnivå, mens konkurransepotensialet er sterkere i visse grener enn i andre.

Det er lite jaktinstinkt på rasen, men det finnes de som har drevet elg og rådyr tilbake til sin eier. Berneren skulle kunne gå fritt på tunet uten å lage kaos, og det er derfor ingen utpreget forfølgelsestrang i rasen. Selv når den ser viltet stikke av i motsatt retning i skogen, er det mange bernere som knapt reagerer, og i det minste forfølger sporet kun en meget begrenset lengde. Om berneren derimot får ferten av mat/noe spiselig i nesa, kan vi ikke garantere at den ikke stikker.

En berner som er med på kanotur.
En berner skal være tilpasningsdyktig og lettlært, og uproblematisk bli med på ulike former for turopplevelser – for eksempel kanotur.

Det finnes derimot også mange måter å aktivisere og bruke sin berner, uten at det måles i poeng og opprykk på en konkurransebane. Trekk er det rasen opprinnelig jobbet med, og den er fremdeles en stolt, hardt arbeidende hund når den settes foran draget på en pulk eller vogn. Kløven er også mange berneres venn. På vinteren vil mange bernere tilby sin trekkraft for snørekjøring. En skal derimot sørge for at hunden er utvokst og røntgenfotografert før den belastes med tyngde og vekt. Med en berner ved din side, har du mange gode turopplevelser foran deg.

En berner som brukes til snørekjøring.
En berner skal være sterk nok til å kunne snørekjøre, og vinterværet passer denne rasen godt.
Berneren bærer gjerne kløv, men pass på at hunden er frisk og røntgenfotografert før den belastes med vekt og tyngde.
Berneren bærer gjerne kløv, men pass på at hunden er frisk og røntgenfotografert før den belastes med vekt og tyngde.

Det er flere bernerekvipasjer som trener lydighet og rally-lydighet, og flere av disse er også å finne på konkurranser. Flere har klart opprykk til både klasse 3 og eliteklasse. Fra og med 01.01.2015 ble titler i samtlige klasser innført av NKK, og NBSK ser fram til når bernere får sine lydighetstitler og dermed beviser og tydeliggjør hva de kan brukes til.

Flere bernere har gjort det bra i lydighetsringen. Her øvelsen apport over hinder.
Flere bernere har gjort gode figurer i lydighetsringen.
Fotograf: Jeanette Hatteberg

Flere av klubbens avdelinger har egne eller tilgang til andre klubbers agilityapparat, som en måte å aktivisere våre bernere. Det er ikke den letteste sporten å hevde seg i for en tung rase som mangler litt på tempo, men det er først og fremst viktig å gi hunden en aktiv og variert hverdag – med eller uten konkurranseambisjoner.

Agility er en morsom aktivitet for både hund og fører, selv om fører ikke alltid er like delaktig som her.
Agility byr på ulike øvelser og utfordringer for hund og fører.

Spor og søksøvelser er noe som mange bernere synes er morsomt, både fert-spor og viltspor/blodspor, eller rundering. I Sverige er det tilsynelatende flere som driver med blodspor, og som endog har oppnådd viltchampionat på sine bernere. Spor og søksøvelser kan varieres på et uendelig vis, og er en morsom aktivitet for både hund og eier. Gjennomsnittsberneren mangler nok de driftene som gjør at den er tilstrekkelig motivert til å forfølge de lengste og vanskeligste sporene i de høyeste konkurranseklassene. Men det er mange vanskelighetsgrader å boltre seg med, som en berner kan motiveres for, og konkurranser er først og fremst for eieren, ikke hunden.

En berner sennenhund som går spor.
En berner sennenhund kan brukes til ulike sporøvelser.
Fotograf: Siri Guldseth.

Ulike former for terapi- og besøkshund blir mer og mer vanlig i landet, hvor en hund for eksempel besøker sykehjem for å muntre opp de eldres hverdag. Vi vet det er flere bernere som gjør en god jobb med å være tålmodige samtalepartnere for pasienter og demente, i bytte mot å bli klødd bak øret.

I flere land finnes det aktive miljø – og egne konkurransegrener – for trekkarbeid. I Norge har det foreløpig ikke vært sterk nok interesse til å gjøre noe formalisert og strukturert ut av det, men det finnes krefter som ønsker å tydeliggjøre rasens historiske bruksegenskap. I Sverige har de et Arbetsprov, som er en løype med ulike moment og hindringer tilsvarende det en gårdshund ville ha møtt på i sin hverdag. Også i Danmark er det et aktivt miljø under raseklubben som driver med vognkjøring.

En berner viser lett stolthet over å få jobbe, og det å trekke er noe den har gjort gjennom hele sin historie.
En berner viser lett stolthet over å få jobbe, og det å trekke er noe den har gjort gjennom hele sin historie.

For deg som ønsker en allsidig og aktiv hverdag, kan en berner godt være rasen for deg. En trenger ikke en hardbarket brukshund for å ha mer enn skogsturer på repertoaret i hundeholdet. Det er også flere grener hvor rasen kan hevde seg i konkurranse i de laveste klassene, mens i andre grener bør en vurdere en annen rase om en vil helt til topps.

Historikk

Berner sennenhund var opprinnelig en vakt-, trekk- og gjeterhund på gårder i regioner ved foten av Alpene og i innlandsområdene rundt Bern. I dag er rasen primært en familiehund, men også en allsidig arbeidshund.

To ulike forklaringsmodeller brukes for opprinnelseshistorien til berner sennenhunden.

Den ene mener at sennenhundene stammer fra asiatiske og romerske dogger. Alexander den Store (300-tallet før Kristus) skal ha bragt dyr som stammet fra den sorte tibetanske ulven med på sin erobringsferd fra Asia til grekerne. Tibetansk mastiff-lignende hunder er funnet på assyriske relieff fra cirka 700 før Kristus. Grekernes handel med romerne sørget for å spre hundene også i romerriket. De skal ifølge teorien ligge bak eksempelvis bourdeaux dogge, grand danois, bullmastiff, spansk mastiff – og sennenhundrasene; de ulike variantene utviklet gjennom parringer med lokale gårdshundtyper.

Tysk og sveitsisk forskning mener derimot at sennenhundene ble etablert i landet under romer-tiden, før Østens hunder gjorde sitt inntog. Kynologen von Stephanitz mener at de ulike molosserne og doggene er utviklet på forskjellige sted og til forskjellige tider, ut ifra lokale behov. Sennnenhundene kom således ikke til Sveits over alpene, men skal stamme fra en lokal urhund av inostranzewi- eller ulvehundgruppen, og altså ha sveitsisk opprinnelse.

Uavhengig av opprinnelse, vet vi at sennenhundene var utbredt i hele Sveits som arbeidshunder hos bønder. De ble brukt til å vokte og gjete buskap i fjellene, gjete langs veiene, dra melkevogner og små sleder, og vokte gården. Ulik geografi og ulike gårdsoppgaver førte til utviklingen av ulike sennenhundtyper. I Bern var varianten langhåret og med ringlet hale, og ble kalt dürrbachler. Til felles hadde de fire typene at de var kraftige hunder med like tegninger og farger, og var ypperlige arbeidshunder.

Kart over Sveits, som viser området hvor berner sennenhunden ble etablert som rase.
Kart over Sveits, som viser området hvor berner sennenhunden ble etablert som rase.

Sveits er en ung nasjon som fikk sine grenser og selvstendighetsstatus i oppgjøret etter Napoleonskrigene, det vil si omkring 1814. På 1800-tallet flommet nasjonalromantikkens bølger over Europa, og det opplevdes som viktig å finne sine særtrekk og nasjonalsymbol. Sveits’ sentrale plassering i Europa gjorde denne selvdyrkelsen både lettere og vanskeligere, da landet var en gjennomfartsåre for reisende på kontinentet. Stoltheten over det nasjonale ble framelsket. St. bernhardshunden fikk legendestatus for sitt arbeid for munkene, og ble derfor sett på som et stort nasjonalsymbol. I tillegg førte framelskingen av andre lands nasjonalhunder til import av nye og spennende raser. Dette er viktige årsaker til at de trauste, dyktige, men kjedelige sennenhundene holdt på å dø ut. De var for ordinære til å bli lagt merke til og bevart, samtidig som industrialismen og agrarrevolusjonen effektiviserte jordbruket og gjorde arbeidshunden overflødig. Fra å være utbredt i hele landet, fantes dürrbächler nå primært i dalstrøkene i foralpene. Hundene var å finne foran melkekjerrer, bak kvegflokker og på setrene – og som trekkhunder hos de halvnomadiske kurv-fletterne.

Opprinnelig ble denne hunden kalt “Dürrbächler”, etter et overnattingssted som ligger nær Riggisberg i kantonen Bern. Langhårete, trefargede gårdshunder var vanlige i dette området. I andre kantoner fantes lokale variasjoner, for eksempel mindre og korthårede hunder med de samme trefargede tegningene. Vi holdt på å miste vår kjære berner sennenhund til nasjonalromantikken, men noen oppdrettere og entusiaster husket den gode gårdshunden, og iverksatte redningsaksjoner for å få tak i avlshunder og mobilisere til oppdrett av denne hunden. Hunderaser var fremdeles noe nytt, i en tid hvor hunder ble oppdrettet først og fremst etter funksjon og arbeidsevne. Men raseavlen var på frammarsj, og det ble skrevet rasestandarder, ført offisielle stamtavler, arrangert utstillinger, og avlsdyr ble vurdert på flere grunnlag. Belline var født i 1902, og var den første stambokførte Dürrbächler. I 1904 deltok det fem slike hunder på offisiell utstilling, og i 1907 ble den sveitsiske raseklubben dannet av oppdrettere rundt Burgdorf. Året etter skiftet klubben og rasen navn til berner sennenhund. Målet om å promotere rasens unike egenskaper må sies å ha vært vellykket, da det allerede i 1909 ble bedømt 107 berner sennenhunder på utstillingen i Burgdorf.

Gammelt bilde av berner
Faksimile, fra maleri av A.Heim: Netty v. Burgdorf, f. 1906

Nasjonalromantikken holdt på å bli bernerens bane, men samtidig var det takket være disse strømningene at rasen fikk oppmerksomhet utenfor Sveits. Interessen for andre lands nasjonalraser var stor, og berneren ble fort en populær rase som spredte seg utover i Europa, og også til andre kontinent. Til Norge kom berneren i 1956. Riktignok kan det dokumenteres at det har vært enkeltindivid av rasen i landet før dette, men det er ikke funnet offisielle registreringer før 1956.

Finland var det første nordiske landet berneren kom til, en hannhund og en tispe importert fra Sveits i 1950, og to år senere ble det første kullet født etter disse to. I 1955 kom det fire bernere til Sverige – to fra Finland og to fra Tyskland. Tre av disse ble foreldre til de første bernerne som kom til Norge. Söderkullas Dolli-Dolichtole og Söderkullas Dana Diantus ble stammødre for den norske bernerstammen, og far til deres første kull var deres egen halvbror, importen Söderkullas Egge. Deres første kull ble født i 1957. Ifølge NKKs oversikt, ble det registrert 25 bernere i 1958, og rasens popularitet vokste jevnt og trutt, med flere importer. 1975 var første året det er registrert et tresifret antall bernere, med 141, selv om det deretter ble noen år med nedgang. Registreringstallene har variert mye opp og ned, med for eksempel bare 171 valper i 1997, og opp til 418 valper registrert i 2005. Gjennomsnittet for perioden 2005-2014 er 370 valper i året.

I dag er rasen populær over hele verden, takket være sin vakre trefargede pels og tilpasningsdyktighet.

Nivået i Norge har lenge vært blant de aller beste i verden, takket være et målrettet avlsarbeid både på oppdretternivået og i NBSK sentralt. Berner sennenhund er blant de rasene med flest påmeldinger på utstillinger, og det er ganske vanlig at rasen blir plassert i sin gruppe og i BIS-ringen.