Dette er viltspor

Viltspor, eller blodspor, er en brukshundøvelse der blod brukes til å markere sporet. På prøver skal sporet være ca. 600 meter langt, det skal ha fire vinkler, og to opphold á ti meters lengde i blodmarkeringen, det ene i tilknytning til en vinkel. I tillegg skal det lages et «sårleie» som hund og fører skal markere. Det går tre desiliter storfeblod med til å markere et spor.

Hund og fører får anvist «oppspark» der sporet starter og i hvilken retning første rettstrekk av sporet er lagt. Derfra må hund og fører sammen arbeide seg gjennom sporet til endes hvor en viltdel, oftest en klauv, markerer sporslutt. Dommeren vurderer fart, spornøyaktighet, tapsarbeid, hundeførerens evne til å lese hunden, arbeidsvilje og tålmodighet hos hunden i tillegg til helhetsinntrykk. Bruker ekvipasjen for lang tid eller mister sporet uten å finne tilbake til det, blir prøven stoppet av dommer.

For å oppnå Norsk Viltsporchampionat må eksvipasjen oppnå tre 1. premieringer for tre forskjellige dommere. Èn av prøvene må være enten ordinær eller bevegelig prøve. Forskjellen på ordinær og bevegelig prøve, er at ordinære prøver gjennomføres på terminfestet dato, mens en bevegelig prøve kan gjennomføres i løpet av et åpent tidsrom.

Det er forskjell på hvordan viltspor legges i Norge og Sverige. I Sverige slepes bl.a viltdelen langs sporet i tillegg til markeringen med blod. Dette gjør at norske hunder ofte har lett for å gå til 1.premie i Sverige, mens svenske hunder får det tilsvarende vanskeligere med å oppnå samme premiering på norske prøver. Det kan være grunnen til at det er flere norske bernere som har svensk viltsporchampionat, mens Bacco altså er den første berneren som får tildelt et norsk.

Print Friendly, PDF & Email