Historikk

Berner sennenhund var opprinnelig en vakt-, trekk- og gjeterhund på gårder i regioner ved foten av Alpene og i innlandsområdene rundt Bern. I dag er rasen primært en familiehund, men også en allsidig arbeidshund.

To ulike forklaringsmodeller brukes for opprinnelseshistorien til berner sennenhunden.

Den ene mener at sennenhundene stammer fra asiatiske og romerske dogger. Alexander den Store (300-tallet før Kristus) skal ha bragt dyr som stammet fra den sorte tibetanske ulven med på sin erobringsferd fra Asia til grekerne. Tibetansk mastiff-lignende hunder er funnet på assyriske relieff fra cirka 700 før Kristus. Grekernes handel med romerne sørget for å spre hundene også i romerriket. De skal ifølge teorien ligge bak eksempelvis bourdeaux dogge, grand danois, bullmastiff, spansk mastiff – og sennenhundrasene; de ulike variantene utviklet gjennom parringer med lokale gårdshundtyper.

Tysk og sveitsisk forskning mener derimot at sennenhundene ble etablert i landet under romer-tiden, før Østens hunder gjorde sitt inntog. Kynologen von Stephanitz mener at de ulike molosserne og doggene er utviklet på forskjellige sted og til forskjellige tider, ut ifra lokale behov. Sennnenhundene kom således ikke til Sveits over alpene, men skal stamme fra en lokal urhund av inostranzewi- eller ulvehundgruppen, og altså ha sveitsisk opprinnelse.

Uavhengig av opprinnelse, vet vi at sennenhundene var utbredt i hele Sveits som arbeidshunder hos bønder. De ble brukt til å vokte og gjete buskap i fjellene, gjete langs veiene, dra melkevogner og små sleder, og vokte gården. Ulik geografi og ulike gårdsoppgaver førte til utviklingen av ulike sennenhundtyper. I Bern var varianten langhåret og med ringlet hale, og ble kalt dürrbachler. Til felles hadde de fire typene at de var kraftige hunder med like tegninger og farger, og var ypperlige arbeidshunder.

Kart over Sveits, som viser området hvor berner sennenhunden ble etablert som rase.
Kart over Sveits, som viser området hvor berner sennenhunden ble etablert som rase.

Sveits er en ung nasjon som fikk sine grenser og selvstendighetsstatus i oppgjøret etter Napoleonskrigene, det vil si omkring 1814. På 1800-tallet flommet nasjonalromantikkens bølger over Europa, og det opplevdes som viktig å finne sine særtrekk og nasjonalsymbol. Sveits’ sentrale plassering i Europa gjorde denne selvdyrkelsen både lettere og vanskeligere, da landet var en gjennomfartsåre for reisende på kontinentet. Stoltheten over det nasjonale ble framelsket. St. bernhardshunden fikk legendestatus for sitt arbeid for munkene, og ble derfor sett på som et stort nasjonalsymbol. I tillegg førte framelskingen av andre lands nasjonalhunder til import av nye og spennende raser. Dette er viktige årsaker til at de trauste, dyktige, men kjedelige sennenhundene holdt på å dø ut. De var for ordinære til å bli lagt merke til og bevart, samtidig som industrialismen og agrarrevolusjonen effektiviserte jordbruket og gjorde arbeidshunden overflødig. Fra å være utbredt i hele landet, fantes dürrbächler nå primært i dalstrøkene i foralpene. Hundene var å finne foran melkekjerrer, bak kvegflokker og på setrene – og som trekkhunder hos de halvnomadiske kurv-fletterne.

Opprinnelig ble denne hunden kalt “Dürrbächler”, etter et overnattingssted som ligger nær Riggisberg i kantonen Bern. Langhårete, trefargede gårdshunder var vanlige i dette området. I andre kantoner fantes lokale variasjoner, for eksempel mindre og korthårede hunder med de samme trefargede tegningene. Vi holdt på å miste vår kjære berner sennenhund til nasjonalromantikken, men noen oppdrettere og entusiaster husket den gode gårdshunden, og iverksatte redningsaksjoner for å få tak i avlshunder og mobilisere til oppdrett av denne hunden. Hunderaser var fremdeles noe nytt, i en tid hvor hunder ble oppdrettet først og fremst etter funksjon og arbeidsevne. Men raseavlen var på frammarsj, og det ble skrevet rasestandarder, ført offisielle stamtavler, arrangert utstillinger, og avlsdyr ble vurdert på flere grunnlag. Belline var født i 1902, og var den første stambokførte Dürrbächler. I 1904 deltok det fem slike hunder på offisiell utstilling, og i 1907 ble den sveitsiske raseklubben dannet av oppdrettere rundt Burgdorf. Året etter skiftet klubben og rasen navn til berner sennenhund. Målet om å promotere rasens unike egenskaper må sies å ha vært vellykket, da det allerede i 1909 ble bedømt 107 berner sennenhunder på utstillingen i Burgdorf.

Gammelt bilde av berner
Faksimile, fra maleri av A.Heim: Netty v. Burgdorf, f. 1906

Nasjonalromantikken holdt på å bli bernerens bane, men samtidig var det takket være disse strømningene at rasen fikk oppmerksomhet utenfor Sveits. Interessen for andre lands nasjonalraser var stor, og berneren ble fort en populær rase som spredte seg utover i Europa, og også til andre kontinent. Til Norge kom berneren i 1956. Riktignok kan det dokumenteres at det har vært enkeltindivid av rasen i landet før dette, men det er ikke funnet offisielle registreringer før 1956.

Finland var det første nordiske landet berneren kom til, en hannhund og en tispe importert fra Sveits i 1950, og to år senere ble det første kullet født etter disse to. I 1955 kom det fire bernere til Sverige – to fra Finland og to fra Tyskland. Tre av disse ble foreldre til de første bernerne som kom til Norge. Söderkullas Dolli-Dolichtole og Söderkullas Dana Diantus ble stammødre for den norske bernerstammen, og far til deres første kull var deres egen halvbror, importen Söderkullas Egge. Deres første kull ble født i 1957. Ifølge NKKs oversikt, ble det registrert 25 bernere i 1958, og rasens popularitet vokste jevnt og trutt, med flere importer. 1975 var første året det er registrert et tresifret antall bernere, med 141, selv om det deretter ble noen år med nedgang. Registreringstallene har variert mye opp og ned, med for eksempel bare 171 valper i 1997, og opp til 418 valper registrert i 2005. Gjennomsnittet for perioden 2005-2014 er 370 valper i året.

I dag er rasen populær over hele verden, takket være sin vakre trefargede pels og tilpasningsdyktighet.

Nivået i Norge har lenge vært blant de aller beste i verden, takket være et målrettet avlsarbeid både på oppdretternivået og i NBSK sentralt. Berner sennenhund er blant de rasene med flest påmeldinger på utstillinger, og det er ganske vanlig at rasen blir plassert i sin gruppe og i BIS-ringen.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.