Litt om valpen

For å få til et vellykket hundehold er det en del ting man må tenke på – og arbeide bevisst med. Det aller viktigste – og det dere først og fremst må huske på er at det lille nydelige nøstet dere får som valp er en HUND! Den må behandles som en hund, og man må huske på at den i løper av et år vil vokse og mangedoble vekten sin. En tispe vil veie 40-50 kilo og en hannhund 50-60 kilo, kanskje mer.

Det er viktig å begynne med å trene valpen med en gang den har kommet til sitt nye hjem. Til å begynne med er det aller viktigst å få til innkallingen. Rop på valpen når du ser at den allerede er på vei mot deg, og gi masse ros og eventuelt godbit når den kommer. IKKE bruk valpens navn i tide og utide, det skal bety noe helt spesielt for den – nemlig at den skal komme til deg. Rop heller aldri på en valp som er opptatt av noe den finner mer interessant enn deg – mest sannsynlig kommer den ikke. I slike tilfeller går du heller bort og henter den. Få valpen knyttet til deg, slik at den ser på deg som det viktigste i dens tilværelse. Ikke kjøp den med godbiter i hytt og pine, men bruk masse stemme og kroppsspråk. Det er dette som er valpens naturlige språk.

Viktige stikkord:

• Vær konsekvent
• Læring ved lek, husk masse ros når valpen gjør ting riktig. Unngå for mye kjefting, la det bli lystbetont.
• La valpen få nok ro og hvile, det er naturlig at den sover det meste av døgnet nå til å begynne med.
• Tren bare når valpen er uthvilt, og aldri for lenge av gangen. 5-10 minutter er nok til å begynne med.
• Husk masse kjærlighet og kos også, snakk med valpen og bli kompiser.
• Det er veldig viktig at valpen får være med å få masse positiv erfaring fra første start. Valpene er utrolig mottagelige for lærdom fram til 12 ukers alder. Benytt dere av dette!
• I dagens samfunn bør vi ha såpass dressur på hundene våre at de ikke er til plage og bry, verken for naboer eller andre. Husk at noen rett og slett er redde for hunder, og ta hensyn til det.

Mosjon

Berner Sennen er en stor hund utsatt for belastningsskader, som er både arvelig og miljøbetinget. Derfor er det veldig viktig at vi ikke utsetter den for store belastninger i ung alder. Som en tommelfinger kan du bruke følgende: De første seks månedene er det ikke behov for å mosjonere hunden ved å gå turer i bånd, men la den gjør det selv i form av lek. La den være i bevegelse mest mulig ute, unngå glatte golv! Den kan selvfølgelig være med på små turer, eller aller helst ta den med i skogen og la den få løpe fritt i ulendt terreng. Det bygger muskler og styrker kroppen. Der kan den gjerne gå like lenge som det den orker å leke med andre hunder.

Fra den er seks måneder kan den – om den er i god kondisjon – være med på ganske mye. Går du så langt at den legger seg ned og er sliten så fort du stopper – ja, da har du gått for langt. Lengden på turen tilpasses hvert enkelt individ. Har du en hund som har vokst så fort og så mye at den har slappe leddbånd, tilpasser du turen etter det. Legg gjerne turen i skog og mark hvor den kan springe løs og bruke muskulaturen slik det faller seg naturlig for den. Er du i tvil – spør om råd!

Fra hunden er ett år kan den være med på det meste, men den skal ikke bære / trekke noen vekt før den er røntget på hofter og albuer.

La valpen få bevege seg fritt i terrenget. Det er ingen hast med at den skal gå tur i bånd langs veien. Vær forsiktig med herjing med andre hunder når valpen er i vekst – det er da gjerne skader oppstår. Ha kontroll.

La valpen få masse miljøtrening. Et par dager i ro for å bli kjent med sin nye familie, men deretter ut for å oppleve ALT. Treffe fremmede mennesker, hunder og miljøer. Det er fint å kunne søke kontakt i NBSK sine avdelinger eller andre hundeklubber der det blir arrangert dressurkurs, miljøtreninger, turer, treff o.l.

Husk at dette er en hund med fire bein, og at det er mest naturlig for den å møte resten av verden med bena trygt plassert på bakken. Ikke løft hunden opp  i situasjoner hvor den føler seg utrygg. Når den kommer i 50 kilo klassen sier dette i grunnen seg selv. Dessuten forsterker du bare følelsen av at dette er farlige greier. La valpen få tid til å utforske i ro og mak. Hold den heller unna situasjoner som ikke er bra for den, for eksempel aggressive hunder.

Daglig stell

Berner Sennen har en ganske lettstelt pels. Nøye gjennombørsting en gang i uka kommer du langt med – noe oftere under røyting. Pass på at det ikke blir knuter i pelsen, spesielt ved ørene har det lett for å komme knuter og seige klumper på grunn av ørevoks. Rens ører for overflødig voks, og sjekk tenner. Klipp gjerne vekk lange tjafser rundt poter og mellom tredeputene. Pass på at ikke klørne blir for lange – klipp heller lite og ofte. Bruk en god klotang til dette formålet.
Gjør det til en god vane å gå over hunden daglig, da oppdager dere flått, små rifter og sår på et tidlig tidspunkt. På denne måten kan mangt et veterinærbesøk bli spart!

Røntgenfotografering

Berner Sennenhunder skal røntges for HD (hofteleddsdysplasi) og AA (albueartrose). Røntgenalder er pr i dag 12 måneder. Bruk en velrenommert dyrlege til dette, da det er veldig viktig at det blir gjort riktig. Det er få uklarheter og skjevheter som skal til for å gjøre utslag på resultatet. Om det skulle vise seg at hunden din har HD eller AA, så fortvil ikke. Mest sannsynlig vil det ikke plage hunden om det ikke er snakk sterke grader, eventuelle forkalkninger. I de fleste tilfeller er det også hjelp å få.
Om dere rekvirerer papirer for HD og AA avlesning på forhånd gjennom NKK, slipper dere å ha med stamtavle når dere skal røntge. Dere mottar også svaret mye raskere på denne måten.

Tekst: Gro Solberg