Med kløv, vogn og sykkel til fjells

Fellesturene om sommeren som brukshundkomitéen arrangerer vokser på seg fra år til år. Først var det én deltaker, så to, deretter fem og til turen denne sommeren kom det seks deltakere med fire hunder etter at noen hadde hoppet av, muligens pga. et ikke helt optimalt langstidsvarsel fra meterologene. Ruta var lagt fra Dindalen i Dovrefjell til Vangshaugen i Sunndalsfjella. Nytt av året for denne årlige kløvturen til NBSK var ønske om mulighet for trekk med vogn. Utfordringen fikk turleder under et SU-møte tidlig på året.

Tekst: Tore Linde-Nielsen og Jan Roar Sekkelsten. Foto: Monika Skavås, Tore Linde-Nielsen og Jan Roar Sekkelsten

Folk og hunder ligge og slapper av på bakken
Deilig med en kort pause i mose og lyng

Tirsdag 22. juli møttes vi  på  DNT og Trondheim turistforenings Dindalshytta, og mens en del av oss flyttet biler til sluttdestinasjonen fikk turens yngste deltager grundig opplæring i å spille kort, Casino. Denne aktivitet ble fast innslag på hyttekveldene på resten av turen.

Onsdag 23. juli var første turdag, og vi ble møtt av en strålende sol som ønsket oss en riktig god tur gjennom Dindalen. Vi gikk ikke mange meterne før vi måtte ha første pause. Her på Uvsetra traff vi på Elisabeth Uv som driver en liten servering. At hun også har berner var absolutt ikke noe minus. Etter å ha prøvesmakt vafler og spekemat fortsatte vi vandringen, bortsett fra unge og spreke Erik som satset på sykkel. Mulighet for å trekke vogn var bare for denne første etappen gjennom Dindalen.

Lengst inne i Dindalen, ved Veggansetra, var det et par kilometer uten vei, bare sti. Der måtte pakningen fra vogna tas på ryggen, og Pepsi måtte navigere Rocky-vogna på smale stier gjennom krattskog, over bekker og gjennom myrer. Det tok litt tid, men han gjorde jobben med urokkelig arbeidsvilje. Vel gjennom på andre siden kom vi inn på en ny setervei som tok oss de resterende kilometerne til Gammelsetra.

Hund utenfor liten hytte
Linus og «hundehuset» på Gammelsetra

Torsdag sto det en dagstur på programmet, men det ble i steden en lat dag da vi bestemte oss for å bli på Gammelsetra og ta en hviledag. Det var en fin unnskyldning får å si at vi ikke har lyst til å gå ute i regnet. Men en liten sightseeing uten sekk og kløv ble det likevel. Vi kunne ikke bare sitte inne, spille kort og fortelle bernerhistorier. Vi brukte også dagen til å studere ruten videre vestover mot Vangshaugen. Dette var ingen rute for hverken sykkel eller vogn, så disse skulle få stå igjen og  hentes etter turen. Med kvelden kom det lettere vær og noen flere vandrere til Gammelsetra.

Fredag kom med nattefrost, og vi som sov ute i telt våknet til rim på teltduk og gress, og vannskåler med is på. Denne dagen kom til å bli den tøffeste, med store stigninger, passeringer av flere stryk, og vandring langs smale stier i en bratt fjellsiden. Vel to tredjedeler av dagens etappe var under disse omstendigheter, så det var ikke mye krefter igjen for de siste fem – seks kilometrene langs landeveien fram til Vangshaugen, en klassisk, britisk sportsvilla bygget av en fjellglad engelskmann. Siden var den overtatt av Kristiandsund og Nordmøre Turistforening. Etter å ha innlosjert oss på Vangshaugen, hund på rommet var ikke noe problem, skiftet og fått på oss noen rene filler, var det tid for reisens høydepunkt, en tre-retters middag for å feire en vellykket kløv-, trekk- sykkel- og fottur.

Seks turdeltakere og fire hunder oppstilt uten for turisthytte
Hele bernerkaravanen utenfor Vangshaugen fjellstue
Print Friendly