Galdhøpiggen, toppen av Norge

For andre gangen inviterte brukshundkomitéen denne sommeren til topptur på Galdhøpiggen. Det var en forventningsfull gjeng på elleve deltakere og ni hunder som møttes på Juvasshytta lørdag 18. juli. Egentlig var det enda flere som hadde meldt seg på, men ombestemte seg bare en uke før avreise.

Tekst: Marianne Beckstrøm Foto: Monica Skavås, Marianne Beckstrøm, Jan Roar Sekkesten og Siri Tverfjell

Fem hunder poserer foran minnesmerke på Juvasshytta
Fem bernere og pioneren Knut Vole
Deltakerne samlet rund bord i peisestua på Juvasshytta
Samling med info og bilder fra forrige tur

Etter å ha installert oss på rommene våre og noen hadde fått satt opp teltene sine, så møttes vi til en felles middag inne på Juvasshytta. Vi fikk servert rømmegrøt til forrett før vi kunne velge og vrake fra en buffet. Mens vi spiste kunne vi se ut på snøen som dalte ned, sommer i Norge ja. Når alle sammen var gode og mette så gikk vi inn i peisestua. Der fikk litt info om turen fra Jan Roar, han viste oss også mange flotte bilder fra forrige tur.

Søndag 19. juli og det var nysnø på bakken. Vi måtte stå tidlig opp for å lufte og mate hundene før vi selv gikk inn på Juvasshytta og spiste frokost. Det var en stor frokostbuffe med noe for en hver smak. På enden av bordet var det mellomleggs papir og matpakkeposer, og det var veldig greit å ha når man skulle smøre seg en matpakke for å ha med seg på tur.

Klokka kvart på ni møttes vi alle sammen utenfor Juvasshytta, vi var elleve spente mennesker og ni hunder, fem bernere, én pyreneer, én kleine münsterländer, én finsk lapphund og én papillon. Vi hadde bestilt egen brefører denne gangen. Brefører Ole kom og fortalte oss litt om turen og vi fikk utdelt hver vår sele som vi måtte ha på oss. Så var vi klare for å sette kursen mot toppen av Galdhøpiggen, Nord-Europas høyeste fjell.

Deltakerne med hunder på rekke
Hele følget på vei mot breen.

Jeg syns det var veldig bra att vi hadde egen brefører, vi bestemte da tempoet selv og gikk samla hele turen. Best av alt att det var vi som bestemte hvor lenge vi ville være oppå toppen.

Første etappe var opp til isbreen. Vel fremme ved isbreen fikk vi en liten pause mens brefører Ole ordnet klart tauet. Vi fikk også veldig god info om turen over selve Styggbrean.

Turen over isbreen gikk veldig fint, det var ingen sprekker å se. Det ble en ny pause når vi kom over isbreen. Da var det godt med litt påfyll av drikke og mat før vi skulle starte på siste etappe opp til toppen.

Den siste etappen var nok den bratteste og tøffeste delen av hele turen. Her skulle vi bestige 200 høydemeter på én km. Gleden var stor da vi endelig fikk øye på hytta på toppen.

Kioskhytta på toppen av Galdhøpiggen, 2469 moh
Kioskhytta på toppen av Galdhøpiggen, 2469 moh

Vel oppe på toppen av Norge, Galdhøpiggen 2469 moh. så måtte vi selvfølgelig ta  fellesbilde og mange andre skrytebilder før vi tok oss en lang pause. Det var dessverre tåke, så vi fikk ikke sett den fantastiske utsikten. Men det la ingen demper på gleden av å være der. I følge brefører Ole så hadde vi over gjennomsnittet bra vær på turen vår, så da må vi vel si oss fornøyd med det og satse på en ny tur senere for å få se utsikten. Vi opplevde fire årstider på turen vår.

Turen ned gikk lett. Vel nede på Juvasshytta igjen, samla vi oss inne og tok en liten pause mens Jan Roar fikk lagt det meste av bilder vi hadde tatt inn på dataen sin.

Må bare få si tusen takk for en fantastisk flott tur med en herlig gjeng!

Fellesbilde av deltakere og hunder på toppen av Galdhøpiggen
Alle på plass på toppen av Norge og alt i orden, bortsett fra utsikten
Print Friendly